Tro

 Jeg har lenge trodd på noe, noe utover meg selv. Noe som vi kanskje ikke ser, noe som vi ikke klarer å fange opp, men som alltid er der. Troen min er ikke ofte noe jeg snakker om, jeg har ikke noe problem med å snakke om den, men den føles veldig personlig, noe som er mitt. Siden konfirmasjonsalder har jeg vært knyttet opp mot en kristen barne- og ungdomsorganisasjon, og den organisasjonen har vært viktig for meg. Viktig, ikke bare fordi jeg har hatt et sted å tenke, å tro, og å tvile, men viktig fordi jeg har blitt sett som den jeg er. Jeg har blitt møtt med respekt, med medmenneskelighet, med kjærlighet, og jeg har fått muligheten til å utvikle min personlige tro. Som om ikke det har vært nok, så har jeg møtt på så mange fantastiske mennesker, i alle mulige slags situasjoner. Mennesker som ikke alltid har det like greit, som har tvilt, men som har kommet ut av situasjoner med en sterkere tro. For meg, og som for de aller fleste så er korset et symbol for tro. Derfor har jeg tenkt lenge på å lage et kors med bilder å henge på veggen, og i dag var dagen. Nå var det ikke vits å vente mer.

Før og etterbilde. Det ser ut som at det er hengt opp skeivt, men det er det ikke. Vurdere å utvide og gjøre det litt lengre, men er ikke helt sikker enda. Uansett så er det deilig å ha noe på veggen igjen. 

PS: Det kommer flere bilder av rommet mitt etterhvert. Nå begynner jeg endelig å få ting på plass. Hurra for dét. 

PS 1: JEG STO PÅ BIBELKURSPRØVEN!