Down memory lane

Etter min aller siste dag på sommerjobben, hentet jeg såvidt sakene mine og satte meg på bussen nordover til Farmor. Mamma & pappa hadde dratt i forveien og var allerede der oppe. Bussturen oppover til Farmor bringer frem gode minner fra barndommen. Når jeg ofte tok bussen opp både høst, vinter, og vår. Når man har kjørt en strekning ca tusen milloner ganger, så begynner man etterhvert å kjenne igjen strekningene, man kan beregne hvor lenge det er igjen til bussen er på Innhavet, eller hvor lenge det er til vi er fremme etter ferga. Å ta bussen er for meg et skikkelig pustehull. Jeg tenker bedre, slik som jeg gjør på natten, og alt føles så mye mer rett etter en god, lang busstur. Jeg tenker ofte tilbake på sommerferier, hvor vi har stoppet på tur hjem og badet i vannet før man tar av til Steigen. Eller når vi måtte vente på ferga i to-tre timer fordi vi akkurat mistet den vi skulle rekke, alle de personene jeg har sittet sammen med på bussen som jeg har pratet med. I løpet av fem timer på en buss så får man god tid til å tenke, god tid til å planlegge og ikke minst, god tid til å se ut, puste rolig og slappe av. 

Et sånt viktig pustehull har Vesterålen alltid vært for meg. En ferie, et sted for gode minner, et sted hvor jeg møter igjen gode og viktige minner fra en tid som nå er forbi. En tid som jeg aldri kommer til å få igjen, og som jeg nå kun kan se tilbake på. Men selv om det har gått mange år siden sist, og selv om jeg har blitt eldre så føles det akkurat slik som det gjorde for så alt for mange år siden. Det føles godt, det føles trygt, og det føles som ferie. 

Helt innerst i fjorden så ligger hytta til farmor og farfar. Omringet av fjell, med to flotte fisketjønner, og lekeplasser til tusen for kreative, og fantasifulle barn. 

Selv om vi ikke rodde over til hytta denne gang, så var det gøy å se pappa ro litt. Det går litt i familien, det med "hvordan man skal ro". Derfor var det ikke noe sjokk at pappa måtte vise hvordan man skal ro. Det tok litt tid før jeg fikk det til selv. 

 Så jeg ga opp roinga, og prøvde heller å se om jeg så fisk. 

Jeg fikk mamma til å lære seg hvordan man tar bilder med kameraet mitt(det er ikke så vanskelig altså, men det er en liten omjustering å måtte gå fra å digitalkamera til systemkamera hvor man ikke ser på motivet 30 cm unna kameraet, men heller må være helt klint oppi det.) og hun tok en god del bilder. Flaks for meg at mange ble bra, og at ett av dem fungerer som headerbilde nå. 

Vakre, fine Vesterålen. Jeg gleder meg skikkelig til å komme tilbake til deg, og bruke ordentlig god tid sammen med deg. 

What I am to you, is not real.

Fredag kveld var bare helt surrealistisk. Det var så spesielt, og så bra at jeg mangler som oftest ord når jeg skal forklare konserten. Siden jeg ikke har vært i Kulturkirken Jakob før, så hadde jeg ingen forventninger til hvordan det skulle se ut. Heldigvis så ble jeg svært positivt overraska. Kirka var nydelig, flott lyssatt og selv om kirka er relativt stor, så fikk man en veldig intim-prega konsertfølelse.

Men når Damien Rice gikk på, så mistet jeg pusten litt, og tenkte at "Shit Beate, nå ser du ham faktisk live." Etter en god en og en halv time gikk han av første gang, vi klappet og han kom tilbake. Spilte noen låter, og gikk ut. På'an igjen. Vi klappet, han kom tilbake og hadde med seg glass og rødvin. Dette kom til å bli bra. Det ble etterhvert en slags levende fortelling, hvor han inviterte en jente og en gutt på scena, gav dem et glass, fortalte litt på historien og fylte på glassene. Dette skjedde da fem ganger i løpet av 10 minutter, noe som vil si at de tre styrtet to flasker vin tilsammen på 10 minutter. Alt dette for at Damien skulle skape et mest mulig realistisk bilde når han sang neste sang.

Flaks for dere, så ligger det noen videoklipp ute på Youtube fra Oslo, og denne var en av høydepunktene. Hvis dere går på Youtube ligger det er oppfølger-klipp når han inviterte 50stk av publikum opp på scena til å synge sammen med ham.


Dette var intet mindre en helt fantastisk, og jeg vet at hvis han noen gang kommer tilbake til Norge, så SKAL jeg se. Konserten har sneket seg inn på topp tre lista over beste konserter i livet.

Edit: Hahaha, ser at jeg glemte å legge ved video. Alt som skjer når man er litt trøtt og ikke gidder å sjekke innlegget sitt etterpå. 

Godt for ørene

For fire år siden dro jeg til Trænafestivalen, med kun ett mål, og det var å se Damien Rice live, på en av verdens vakreste festivaler og konsertscener. Uheldigvis for meg kom jeg meg aldri dit. Konserten var på den andre øya, og mens jeg stod i kø for å komme meg over ble det plutselig gitt beskjed om "Øya er full, vi kjører ikke flere turer nå, beklager". Hvasadusadu? Hæ? Var det virkelig sant? Øya kan umulig være full, vi er jo ikke så mange her? Men siden de ikke kjørte flere turer med skyssbåten, kom jeg meg ingen vei, og var stuck på den andre øya, mens jeg måtte nøye meg med de andre konsertene.  Jeg ble så sinna, så forbanna og så lei meg, fordi jeg skulle gå glipp av noe jeg hadde gledet meg til i mange måneder. Derfor er det så innmari gledelig å få min revansj. I morgen skal jeg endelig få se, høre og nyte Damien Rice, live her i Oslo. Det kan virkelig ikke bli finere.


 

Men før all herligheten så skal jeg først ha forelesning i GT(Gamle Testamentet, ja vi har kule forkortelser, som noen så fint sa her om dagen), og profesjonssamling med alle som går UKT.

Ma-Ma-Lu-Joh

Hvis det er én ting jeg syns er kjipt, så er det å være forkjøla. Spesielt når det renner, man føler at man konstant må nyse, og tørrhosten kommer og besøker deg om kvelden/natta slik at søvnen din blir lettere forstyrret. I dag var en slik dag, kom meg ikke opp til skolen med tungt hode, og alt for tett nese. Men sånn går det. Heldigvis har jeg fått gjort litt unna, nå er de nye hyllene på rommet mitt blitt litt ryddigere, jeg fikk vasket en maskin med klær etter mye om og men, og rommet mitt føles bedre ut. Nå føler jeg kun at jeg mangler tre ting, og det er: 

1. Bilder som henger på veggene godt organisert. 

2. Nye gardiner. Har innmari lyst på lilla gardiner, men er litt usikker. 

3. Overmadrass, en som er litt tykkere enn den lille madrassbeskytteren fra Ikea. 

Her er forresten min nye følgesvenn og pensum: Bibelen. Det er så merkelig å lese i den og tenke at dette er pensum. Dette må jeg kunne. I tillegg så har jeg ikke akkurat skjønt det at jeg skal ha prøve i bibelfagsstoffet om en og en halv uke. Men det skal gå bra, det er litt mer innafor i år føler jeg. 

Forkortelsene mine!

Jeg vet at jeg har en del som leser bloggen, og det syns jeg er superfint. Samtidig vet jeg at ikke alle klarer å henge med på alle de forskjellige forkortelsene og generelt sett ordene som dukker opp til stadighet her inne. Derfor tenkte jeg å lage en liten oversikt over hvilke forkortelser som jeg vet jeg kommer til å bruke i høst, og som dere sikkert har lest før, men kanskje ikke husker.

Studier: 
UKT - Ungdom, Kultur og Tro : Bachelor programmet jeg akkurat har startet på.
MF - Det teologiske Menighetsfakultet : Skolen som jeg startet på, den ligger rett ved siden av Chateu Neuf, og Norges Musikk Høgskole.


Det sosiale livet: 
KFUK-KFUM - Kristelig forening for unge Kvinner/Menn som er organisasjonen jeg er med i, og svært aktiv i.

KM - Forkortelse av KFUK-KFUM

LIV Kurs - Leder I Vekst: Et lederkurs for de mellom 16 og 19.

LUDVIK - Leder Utvikling Drevet i Villmark som Intensivt Kurs:

UV - Unge Voksne: Her kan alle vi som har tidligere vært med i Ten Sing og lignende møte hverandre i de forskjellige aktivitetene som er.

Café UV - Cafe for Unge Voksne.

GUV - Gudstjeneste for Unge Voksne: Én gang i måneden blir det laget en gudstjeneste for unge voksne her i Oslo, den starter alltid klokka 1900, er et herlig avbrekk fra hverdagens kjas og mas, og det er både band og forsangere som gjør det hele komplett.

TS - Ten Sing : Gruppa med ungdommer hvor man kan få drive med kor, band, dans, drama, teknikk eller bare være en potet.

TSN - Ten Sing Norway : Det ettåringsprogrammet som jeg gikk, samtidig som jeg gikk på Rønningen Folkehøgskole.

OAK: Oslo og Akershus Krets av KFUK-KFUM.

ICY - Internationally Commited Youth

------

I tillegg til disse forkortelsene så har vi en del andre aktiviteter som jeg er med på hver uke, i regi av Blindern KFUK-KFUM som er studentforeningen vår.

SportY - Vi møtes hver onsdag, på høst/vår i frognerparken, og på vinteren har vi vært inne i hall. Det er som en slags treningsgruppe, vi er ikke så innmari mange, men det er ganske så koselig. Vi spiller som oftest fotball, innebandy, og frisbee ultimate. Man trenger ikke være god, man trenger ikke ha kunnskaper, du trenger deg selv, godt humør og lyst til å gjøre noe sammen med andre.


Kor Major - Koret som jeg er med i, og sikkert har reklamert litt for, og snakket om. I fjor spilte vi inn CD (gøygøygøy) og i år har vi fått ny dirigent, mange nye i koret og skal ha høstkonsert.


I stor grad er dette de dere sikkert har lest om før, fått med dere når jeg har snakket om dem, eller kanskje sett et annet sted. Uansett så er det greit å i allefall ha hørt om en del av disse forkortelsene som jeg kommer til å bruke en del fremover.

Søndagsmodus

Etter en lang helg med mye på tapeten, så er det godt å sette seg ned, slappe av og koble av i et par timer før den neste uka starter. Høre på musikk, la hodet roe seg ned, og bare nyte de øyeblikkene her.
Jeg har startet på en ny skole, i en ny klasse, og i et helt nytt miljø, og allerede kjennes det bra. Jeg mener, det er skremmende, og ikke minst vanskelig, det å skal begynne å lese pensum igjen. Spesielt siden det gikk så dårlig forrige gang. Men dette er nok mye nærmere min virkelighet, min hverdag, og ikke minst min fremtid, så jeg tror det kommer til å gå seg til.

Det jeg skal gå, hvis noen ikke helt har skjønt det, er Ungdom, Kultur og Tro. Men vi kaller det bare for UKT, og det er jo litt kjekt. Etter tre år har jeg forhåpentligvis en bachelorgrad i lomma, og har fått litt erfaring i livet. I løpet av det første året har jeg hovedsaklig bibellære, religionsvitenskap og litt religions/livssynspedagogikk, og etter jul så blir det praksis på meg i en eller annen menighet her i Oslo-området. Og en av godene til våren:  studietur, til LONDON. Jeg tror jeg kommer til å trives godt, jeg gjør allerede det. Så får vi bare håpe læringa går litt bedre enn hva den har gjort før. Første steg mot en bedre hverdag; legge seg tidlig.

Min sommer, via fire bilder og litt tekst.

Nå vet sikkert de aller fleste hvordan sommeren min har vært. Men jeg tenkte det hadde vært greit med en liten gjennomgang for de som kanskje ikke har fått detaljene med seg. 

Hver morgen klokka 0600 ringte alarmen min, på andre siden av rommet selvsagt fordi jeg skulle komme meg opp og ut. Ikke at dette hjalp nevneverdig siden jeg gikk ut, satte på ny alarm og gikk og la meg igjen. Etter tre slumringer og klokka var faretruende 06.19 et par ganger, var det ingen nåde. Opp og hopp. 

Morgenstell tar ikke lange tiden, ei heller det å lage seg frokost(havregryn, rosiner og melk for de spesielt interesserte) og lunsj + mellommåltid til jobben(Tine Sommerfrisk er det som har holdt meg stabil på kalsiumfronten i år. Takk til dere) 

Som oftest når jeg kom opp i stua rundt klokken 06.14 så var det ikke mye å se ut på. Her ser vi ikke Øines(Øynes?)-odden engang og hvis du lurer på hvor den er, kan en liten pekepinn være lyktestolpen, litt opp og en del millimetere til venstre. 

Utsikten er sjekket, maten er klar, p3 står på, døra er åpen og klokka er vel 06.25. Jeg henter avisen(e) for dagen, og bruker den lille tiden jeg har på å lese, gå gjennom dødsannonsene(når man jobber på sykehjem en sommer så er det ikke så rart) og se på værmeldingen. 

Dagen bildet ble tatt på så hadde det visstnok vært en skadeskutt bjørn løs i Saltdal. Ryktene sier at den fortsatt er ute og trør, fordi ingen har skutt den enda. Glad jeg er i Oslo, med andre ord. 

 Når avisa er lest ferdig, reklamene gått over, og jeg har sittet og kikket på klokka i sikkert tre minutter, så er det påtide å kle på seg og gå bort til jobb. Tida løper som oftest fra meg her, og mellom 06.41 og 06.47 har jeg vært ute av huset. Men før jeg kommer så langt så er det et par ting som jeg må vise dere. 

HVER eneste dag i sommer har disse to vært mine gode venner. Vi har gått gjennom ganske mye rart i løpet av de fem ukene vi har vært sammen, og takket være dem har jeg holdt meg tørr på bena, unngått å bli syk, og subbet avgårde til jobb hver dag. 

 og ingen dag uten min kjære paraply. Den har reddet meg fra mange illsinte måsemødre og fedre, en god del regn, og gjort meg litt tørrere på bena etter å ha ofret seg for meg på vår vei gjennom skogen. 

På tur til jobb hadde jeg ikke med meg kameraet, og fikk derfor ingen illustrerende bilder, men vi kan jo si det slik at hver morgen i fem uker har jeg sett mannen i det andre huset nedenfor sykehjemmet gå ut og hente avisen sin, eller nesten hver dag møtt på en eller annen Dahlberg. 

En sommer som har vært preget av jobb, jobb og litt mer jobb, med andre ord. Det gjør forsåvidt ingenting, penger har det blitt, og penger har blitt brukt godt i det siste og det kommer godt med når jeg går inn i en spennende fadderuke.