What I am to you, is not real.

Fredag kveld var bare helt surrealistisk. Det var så spesielt, og så bra at jeg mangler som oftest ord når jeg skal forklare konserten. Siden jeg ikke har vært i Kulturkirken Jakob før, så hadde jeg ingen forventninger til hvordan det skulle se ut. Heldigvis så ble jeg svært positivt overraska. Kirka var nydelig, flott lyssatt og selv om kirka er relativt stor, så fikk man en veldig intim-prega konsertfølelse.

Men når Damien Rice gikk på, så mistet jeg pusten litt, og tenkte at "Shit Beate, nå ser du ham faktisk live." Etter en god en og en halv time gikk han av første gang, vi klappet og han kom tilbake. Spilte noen låter, og gikk ut. På'an igjen. Vi klappet, han kom tilbake og hadde med seg glass og rødvin. Dette kom til å bli bra. Det ble etterhvert en slags levende fortelling, hvor han inviterte en jente og en gutt på scena, gav dem et glass, fortalte litt på historien og fylte på glassene. Dette skjedde da fem ganger i løpet av 10 minutter, noe som vil si at de tre styrtet to flasker vin tilsammen på 10 minutter. Alt dette for at Damien skulle skape et mest mulig realistisk bilde når han sang neste sang.

Flaks for dere, så ligger det noen videoklipp ute på Youtube fra Oslo, og denne var en av høydepunktene. Hvis dere går på Youtube ligger det er oppfølger-klipp når han inviterte 50stk av publikum opp på scena til å synge sammen med ham.


Dette var intet mindre en helt fantastisk, og jeg vet at hvis han noen gang kommer tilbake til Norge, så SKAL jeg se. Konserten har sneket seg inn på topp tre lista over beste konserter i livet.

Edit: Hahaha, ser at jeg glemte å legge ved video. Alt som skjer når man er litt trøtt og ikke gidder å sjekke innlegget sitt etterpå.