For fire år siden dro jeg til Trænafestivalen, med kun ett mål, og det var å se Damien Rice live, på en av verdens vakreste festivaler og konsertscener. Uheldigvis for meg kom jeg meg aldri dit. Konserten var på den andre øya, og mens jeg stod i kø for å komme meg over ble det plutselig gitt beskjed om "Øya er full, vi kjører ikke flere turer nå, beklager". Hvasadusadu? Hæ? Var det virkelig sant? Øya kan umulig være full, vi er jo ikke så mange her? Men siden de ikke kjørte flere turer med skyssbåten, kom jeg meg ingen vei, og var stuck på den andre øya, mens jeg måtte nøye meg med de andre konsertene. Jeg ble så sinna, så forbanna og så lei meg, fordi jeg skulle gå glipp av noe jeg hadde gledet meg til i mange måneder. Derfor er det så innmari gledelig å få min revansj. I morgen skal jeg endelig få se, høre og nyte Damien Rice, live her i Oslo. Det kan virkelig ikke bli finere.
Men før all herligheten så skal jeg først ha forelesning i GT(Gamle Testamentet, ja vi har kule forkortelser, som noen så fint sa her om dagen), og profesjonssamling med alle som går UKT.
Damien Rice <3 Misunnelse!
SvarSlett