Konfirmantfestivalen

Forrige fredag satte Segen, Petter og jeg oss på flyet nordover til Bodø. Der oppe møtte vi en stor gjeng med MILKere, LIVere, husbandet, forsangerJoachim, og de ansatte. Alle kjempeklare for å gi alt for å lage en bra konfirmantfestival. Konfirmantfestivalen er et tilbud til alle konfirmanter i hele Nordland fylke, og i år var det rekordstor påmelding med tett opp mot 200 konfirmanter fra Herøy/Dønna i sør, til Andenes i nord. Konfirmantfestivalen ble i år arrangert for tredje gang, og det har alltid vært forandringer, både i lokaler, program, og ledere. I løpet av festivalen skal konfirmantene ha undervisning, de skal få være med på aktiviteter etter eget ønske, ha litt fritid og i tillegg delta på morgen/kveldsshow hver dag. 

Denne gang ble lokalet til showene Bodø Domkirke, og vi var en del som var svært spente på hvordan det kom til å gå. Både fordi kirka er utrolig stor, i tillegg til hvordan klangen kom til å bli med husband og forsangere. Heldigvis for oss har vi superflinke teknikere, et fantastisk husband, dyktige forsangere og et sykt bra programteam(hehehehehehe). Mitt ansvar har vært skjermen, eller skjermene som man også kan si. I år er første gang vi har kjørt to skjermer, i stedet for én, noe som har bydd på mange morsomme utfordringer. Man skulle gjerne tro at det å ha skjermansvar er en ganske simpel jobb, men tro om igjen. Å ha kontroll på sangtekster, filmer, bilder, logoer, bilder, høyresiden, venstresiden, og elementer som skal opp på skjerm. Siden vi kjørte to skjermer i år, så lagde vi en høyre side, og en venstre side. Slik at skjermbildene "møtte" hverandre, og ble motsetninger, hvis det gir mening. I praksis betydde det at jeg sto og trykte på to forskjellige mac'er, samtidig under showene. Stress! Men veldig gøy. 

Bildet som aller best illustrerer hva jeg har gjort de siste dagene. Kjøreplanen ligger midt mellom, i tillegg til favorittboksen min under hele festivalen. Nå sender jeg bilde fra begge mac'ene, men hvis det plutselig skjer noe, og jeg må endre noe så kan jeg bytte slik at jeg bare kjører fra én mac på begge skjermene. Genialt spør du meg. 

Jeg er med på bildet, jeg bare vises ikke så spesielt godt. 

Her er jeg derimot. Rett før vi skal starte showet, siden bandet nesten er klart og publikum sitter i salen! 

Noen fantastiske mennesker! Anders og Margrethe. Teknikere som har foret meg med både Pepsi Max og stratos underveis. Anders ble min løpegutt/fikser når ting skjærte seg. Takket være headsettene med mikrofoner kunne jeg bare rope "Anders, skjerm!" og han sprang for å fikse.

Dette året er nok første året hvor jeg har hatt det skikkelig awesome. Jeg har ikke nok superlativer og adjektiver for å beskrive hvor gøy, slitsomt og usannsynlig bra langhelgen har vært. Jeg har fått høre på husbandet og forsangerne mens de øvet, oppleve to fyrverkeri av noen programledere, fått verdifull forkynnelse og gjort en frivillig jobb for en organisasjon som jeg brenner for. Dette er første året jeg har vært skikkelig fornøyd med alt som har skjedd, programmene har vært fantastiske, konfirmantene har til og med vært gira, og programgjengen har gjort en dritbra jobb. Til tross for lite søvn og mye jobb, er det nesten ingenting som kan måle seg med årets konfirmantfestival. Når vi dro sørover med flyet på tirsdag var alle utrolig gira, og ville ikke dra hjemover. Vi kunne glatt holdt på en dag til. 

For å understreke det hele litt mer, så satt Segen og jeg på skolen på onsdag med tårer i øyekroken og kropper som helle ville være i Bodø enn Oslo. Akkurat dét sier veldig mye når den ene er fra Oslo, og den andre trives veldig godt i Oslo. Jeg la ut en god stemningsrapport på Facebook, hvor jeg skrev hvilke følelser jeg satt igjen med etter konfirmantfestivalen, og jeg sitter fortsatt igjen, én uke etterpå, med samme følelsen: 

En umåtelig stor takknemlighet for at jeg får lov til å være med å bidra med det jeg kan, at jeg får muligheten til å være en del av noe større, og får bruke mine kreative og skapende evner til å gjøre noe bra for andre. Det å være frivillig for en organisasjon som er SÅ innmari bra, det er deilig, inspirerende og givende. Jeg håper at så mange som mulig vil engasjere seg, utgjøre en forskjell, gjøre noe for andre, og for å få en bedre verden.