Når man bor i Oslo, så vet man at vinteren er alltids et stykke unna, nesten uansett hva slags måned man er i. Oslo er jo såpass langt sør, og når det meldes på facebook, twitter og andre sosiale medier at "det snør!", eller "det er hvitt ute!" så er det noe som automatisk sier meg at dette ikke er i Oslo. Det kan jo ikke være Oslo. Vi er jo bare i oktober, det er lenge til snøen kommer hit. Mamma sa på telefonen tidligere i kveld at det er snø hjemme, det er kaldt ute og det er minusgrader ute. Derfor visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle reagere når det stod hos flere nettaviser "nå kommer snøen, frykter kaos på østlandet". Rommet mitt er akkurat nå en hule som jeg har gått inn i. Jeg har ikke lukket meg inne, jeg har ikke gjemt meg, men jeg har gått litt i dekning og jeg vil finne roen. Snøen har falt i kveld/natt, det er hvitt ute på bakken, og det er som at verden starter litt på ny. Kulden biter deg i nesa, den litt sure vinden gir deg stadig en "poke" for å vise at den er her, og spotify-lista har gått fra catchy songs, til sanger om snø, om vinter og om kulde. Jeg er klar for vinter.
I sted gikk jeg ut, jeg kunne ikke bare se på at sneen lavet ned fra himmelen helt alene. Med nøkler i lomma, hansker på, og skjerfet godt rundt halsen ble det en forfriskene tur ut i nysnøen for å hilse på.
De som bor over oss har tydeligvis hatt fest, feiret halloween eller hatt gresskarkunst-konkurranse, og det var festlig å få øye på noe sånt før de tar det ned og kaster det.
De eneste andre som har laget spor i snøen er avismannen, som løper opp og ned trapper med avisene til folk. Jeg synes det var litt trist å se et ensomt par spor, så jeg gikk et stykke "sammen" med avismannfotsporene.
Jeg ser frem til flere møter med deg, fine snø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Feel Free!