Berlin

Etter å ha kommet frem til Køln og familie onsdag kveld, så ble det svært lite søvn på både meg og Martina. Vi to skulle til Berlin for å ordne nytt norsk pass på den norske ambassaden i Berlin, og da passet det best når jeg var på besøk å dra dit. Vi ble hentet av en taxi klokken 0500, med rundt tjue minutter med søvn den natta, og fire timer natta før var jeg litt trøtt når vi ankom flyplassen. Heldigvis hadde vi supergod tid, og jeg fikk kjøpt meg en kopp kaffe fra Starbucks. 

 Med nyklipt hår, nappa bryn og kaffe i hånden var jeg good to go. 

Vi landa fint og flott i Berlin og gikk litt rundt for å finne informasjonsskranken for å forstå Berlin og hvordan vi skulle komme oss til ambassaden. 

Jeg glemte selvfølgelig å ta bilde av Martina etter at vi hadde vært på ambassaden, men etter en kjapp time der fant vi ut at vi hadde i allefall 8 timer i byen før vi måtte dra tilbake til flyplassen. Hva vi skulle gjøre, og hvordan vi skulle gjøre det ble tatt med et enkelt valg. Hop on - hop off buss som kjørte innom alle de viktigste sights i Berlin. Bussene som vi oftest hoppet på var gamle, litt slitte og ganske simple, men duger godt til de de skal til. 

 Heldigvis ikke så mange folk på bussen når vi kjørte. Vi var sikkert heldige med at vi reiste på en torsdag, samt at vi var litt uti oktober og ikke "turistrushet". Dermed kunne jeg ta bilde av meg selv(nedenfor) uten å føle meg for dum. Ingen hørte etter uansett, for alle hørte med headsett på et eller annet språk om alle de forskjellige tingene i Berlin. 

 Vi kjøpte bussbillett med panoramautsikt, slik at vi kunne dra opp i et av de største byggene i Berlin, i verdens raskeste heis(!!) og se utover alt Berlin hadde å by på. 

Martina fant seg selv på Berlin Walk of Fame. 

og jeg fant skillet mellom øst og vest. 

 Vi fikk passet påskrevet(hehe - mer stemplet), av en som hadde kledd seg ut som tysk soldat. Fikk dermed 14-dagers tilgang til alle delene av Tyskland.

"Her står æ på Brandenburger Tor"

(mel: Brandenburger Tor - Ketil Stokkan. Kom forøvrig på delt sisteplass i Eurovision i 1990)

Et av de siste bildene denne dagen. Øynene ble tilslutt ganske trøtte, føtter slitne og hode kokt. Flyet ble, tilfeldigvis, forsinket og vi som skulle være hjemme rundt klokken 2200, var ikke hjemme før nærmere 0030. Vi kom oss i allefall hjem, og vi hadde en superfin dag i Berlin.