Forrige onsdag morgen klokka 0600 ringte alarmen. Det var rundt tre-fire timer siden jeg la meg, og øynene hadde mer lyst til å lukke seg og sove mer, men hjernen og kroppen var ikke enig og jeg skulle reise videre. Etter en god frokost på hotellet, og et par timer på gardemoen så havnet jeg endelig på flyet mot Paris. Jeg har lært meg at det er best å sitte fremst på flyet, og valgte selvfølgelig dette når jeg skulle fly. Etter to og en halvtime landet jeg i et nytt land, og befant meg plutselig blant franskmenn. Uten å kunne annet en "je m'appelle" var jeg derfor lur som hektet meg på tyskklassen som skulle til Køln de óg. De to voksne fikset billetter til togstasjonen hvor toget skulle gå fra klokka 1601.
Vi dro rundt 1400 fra flyplassen, først med en shuttlebuss til et annet stoppested. Der måtte vi vente på buss, og vi stappet oss inn, franskmennene og delvis bussjåføren ble sure og kjeftet litt, og vi gikk av på endestasjonen for å bytte til metro. Metrobyttet gikk greit, og når klokken var 1520-something var vi på Chalet. Der måtte vi bytte til ny metro som skulle ta oss til Gare de Nord, og der skulle toget gå fra. Siden jeg skulle ta toget klokka 16 og tyskklassen ikke hadde tog før 18, så dro jeg alene det siste stykket. Livredd, nervøs, fire sekunder fra å gråte og med en klokke som nærmet seg faretruende 1545, stod jeg på metroen til Gare de Nord og håpet at det var lett å finne frem til toget. Lettere sagt enn gjort, men hjernen funket godt under stress, og jeg klarte å lese meg frem til togstasjonen. Der fant jeg endelig et par engelsktalende franskmenn som forklarte meg veien til perrongen og med kofferten i hånden løp jeg opp to trapper for å komme meg til rett perrong. Småløp fra vogn 2 til vogn 26 og kom fram, satte fra meg kofferten og innså at jeg kom til å rekke det. Nå var det bare sjarmøretappen igjen.
Rakk ikke se noe spesielt av Paris, men jeg fikk i allefall se litt av togstasjonen Gare de Nord.
Nesten et døgn etter at jeg skulle landet opprinnelig i Køln, kom jeg fram. Sliten, trøtt, spent, og med mye adrenalin i kroppen møtte jeg endelig søskenbarnet mitt og tanten min, og var superfornøyd med å være fremme.
Etter lett utpakking, og prat fikk jeg klipt håret mitt og gjort litt endringer der. Deilig å bli kvitt litt av alt håret jeg bærer på, og få gjort det litt kortere.
Håret ble seende sånn ca. sånn ut. Lett skrålugget og kortere hår, fornøyd og blid!
Har masse bilder å vise frem, så det kommer innlegg ganske kjapt.
Gled dere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Feel Free!