Varmende lys

 For noen uker siden, når jeg var hjemme i forbindelse med LUDVIK, så utsatte jeg reisen sørover en dag, slik at jeg fikk en dag/kveld på Fauske, og hadde heller god tid når jeg skulle dra tilbake til Oslo igjen. Å være hjemme er alltid godt, og bare det å sitte i en stue(har ikke det her i Oslo), eller være på kjøkkenet vårt, senga mi og rommet mitt med alt det som tilhører, det gjør noe med en. Mandagsmorgen dro vi til Bodø for å se litt i butikker og dra en tur innom en butikk som både mamma og jeg falt for med én gang. En liten butikk som heter Bliss, som ligger midt mellom Sinus og Ilse Jacobsen-butikken. Når vi tidligere i vår var på jakt etter ting til bryllupet til broren min, var vi innom her for å se litt, og ble møtt av en vegg med varme, gode ord og utrolig flotte lys, serviettter og pynteting. Hun som eier og driver butikken var svært hyggelig, viste oss forskjellige måter å ordne et bord på, og vi kom med spørsmål og ønsker om å få prøve noen andre, og alt som vi lurte på ble både vist, og prøvd ut før vi bestemte oss. Hun lager alle lysene sine selv, og lager så utrolig flotte lys både til hverdag og til fest. Dette var litt av grunnen til at vi dro innom her denne gangen også. Etter frem og tilbake angående  noen lys, spurte jeg om hun kunne lage et fint lys til meg som jeg kunne ta med til Oslo, og jeg fikk det lilla lyset i midten ut av det, i tillegg til at jeg fant ut at de orange lysene ble innmari fint sammen med det lilla, og fikk med meg de to også. Rommet mitt har derfor blitt godt og varmt etter at de lysene kom på plass, og som lyser opp det flotte hjertet mitt med mennesker som betyr så mye for meg.

I morgen har jeg fått tak i billetter til Lydverket-innspilling og tar derfor med meg Helene med på det for å se Kråkesølv spille. Tror det kan bli veldig, veldig fint. 

Den første snøen

Når man bor i Oslo, så vet man at vinteren er alltids et stykke unna, nesten uansett hva slags måned man er i. Oslo er jo såpass langt sør, og når det meldes på facebook, twitter og andre sosiale medier at "det snør!", eller "det er hvitt ute!"  så er det noe som automatisk sier meg at dette ikke er i Oslo. Det kan jo ikke være Oslo. Vi er jo bare i oktober, det er lenge til snøen kommer hit. Mamma sa på telefonen tidligere i kveld at det er snø hjemme, det er kaldt ute og det er minusgrader ute. Derfor visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle reagere når det stod hos flere nettaviser "nå kommer snøen, frykter kaos på østlandet". Rommet mitt er akkurat nå en hule som jeg har gått inn i. Jeg har ikke lukket meg inne, jeg har ikke gjemt meg, men jeg har gått litt i dekning og jeg vil finne roen. Snøen har falt i kveld/natt, det er hvitt ute på bakken, og det er som at verden starter litt på ny. Kulden biter deg i nesa, den litt sure vinden gir deg stadig en "poke" for å vise at den er her, og spotify-lista har gått fra catchy songs, til sanger om snø, om vinter og om kulde. Jeg er klar for vinter. 

I sted gikk jeg ut, jeg kunne ikke bare se på at sneen lavet ned fra himmelen helt alene. Med nøkler i lomma, hansker på, og skjerfet godt rundt halsen ble det en forfriskene tur ut i nysnøen for å hilse på. 

De som bor over oss har tydeligvis hatt fest, feiret halloween eller hatt gresskarkunst-konkurranse, og det var festlig å få øye på noe sånt før de tar det ned og kaster det. 

 De eneste andre som har laget spor i snøen er avismannen, som løper opp og ned trapper med avisene til folk. Jeg synes det var litt trist å se et ensomt par spor, så jeg gikk et stykke "sammen" med avismannfotsporene.

 Jeg ser frem til flere møter med deg, fine snø. 

Oppvask

Jeg skulle bare lage lunsj til i morgen, sånn at jeg slipper å stresse med det i morgen tidlig, for jeg er jo tross alt ikke et morgenmenneske. Når jeg kommer på kjøkkenet finner jeg ut av kjøkkenvifta er grusomt ekkel, og må gjøres noe med, og med mamma på telefon til guiding har jeg vasket bort noe av det ekleste jeg har sett på lenge. Selvfølgelig tar dette tid, og når jeg først har begynt å vaske så ser jeg jo at jeg må ta ut av oppvaskmaskinen sånn at jeg kan sette inn viftedelene for litt mer vask, og så skal jeg jo tross alt lage lunsjen da. Etter én og en halv time har jeg endelig satt meg i senga, på det relativt nyrydda rommet, og satt på rolig musikk. I går leverte jeg min første eksegese. Og hvis du lurer på hva en eksegese er, så kan jeg si såpass at det er en analyse av tekster i bibelen. En mer vitenskapelig tilnærming til dem. Forhåpentligvis har jeg gjort noe rett, og skrevet bra slik at jeg slipper å gjøre så innmari mye om som på den andre oppgaven jeg bomma litt på. 

Illustrasjonsbilde med Kasper og meg. Det merkes på humøret at det er godt å komme hjem, og ha noen i kollektivet som blir glade når de ser deg(ikke at de jeg bor sammen med ikke er det altså), og logrer med halen og hopper opp. 

Hjerteknusere

Jeg har kanskje ikke skrevet noe om kollektivets nye tilskudd? Iben og Patrick, som fra før har hunden Kasper, har nå fått seg en ny liten hund som heter Arthur. Arthur sover mye, tisser mye og ser ut som en liten bjørn. 

Kasper har blitt storebror, passer på, og er alltid i nærheten av oss. Kollektivet har nå blitt til en fin blanding av husdyr og folk, med fem mennesker og fire dyr, og det er ikke meg imot. Nå når klokka er 0132 på natt til mandag, er det naturlig at jeg er oppe. Hadde tenkt å legge meg tidlig, men jeg har en oppgave som skal inn om 22-23 timer, og da må jeg utnytte det litt, spesielt når jeg vil i allefall ha skrevet ned 1000 ord, om ikke 1500 før jeg legger meg. Har 500 ord igjen til 1000, så da går det jo relativt fort fremover. Analysering er på mange måter litt lettere å forholde seg til, enn vanlige tekst-oppgaver sånn sett. Heldigvis har jeg studyfuel, fantastisk fine lys(skal vise senere en gang) som brenner, og en trøtt og slapp Mys(katt) som sover ved fotenden. 

Får bare håpe det blir en fin mandag. 

Sightseeing i Oslo

Etter å ha bodd i Oslo i snart tre år, har jeg fått med meg en hel del av byen, men det er alltids noe nytt å oppdage, gjøre, teste ut og se. Min gode venninne Helene har nettopp flyttet hit og har derfor et ganske godt utgangspunkt for sightseeing, mens jeg heller får stå for guidingen som passer meg veldig fint. Vi møttes derfor en søndag for to uker siden og tok t-banen opp til Frognerseteren og ned igjen, hoppet på en ny bane til nydalen for å se og nyte den kule lyssettingen i rulletrappgangen opp fra t-banen, men det var selvfølgelig ute av stand, eller slikt, så vi gikk heller videre mot Storo senteret, og til Storo hvor vi ventet på bussen opp til Grefsenseteren. Jeg har vært mye i dette området, men aldri vært helt på toppen og hadde lyst til å se ut over Oslo fra en litt høyere vinkel. Og utsikten var helt fantastisk, og vi endte opp med å ha en liten photoshoot på toppen av trappene mens vi ventet på at bussen skulle gå ned igjen. 

Etter et lite stopp på Grünerløkka hvor vi spiste lunsj på Godt Brød og tok oss en varmende god kakao på Cocoa on the go go, dro vi videre til Aker Brygge og så oss litt rundt der før vi endte opp på det nyåpnede Astrup Fearnley museet. 

 En utrolig flott dag! Seer frem til flere slike turer på nye plasser, i varierende vær og på andre årstider.

Dyrehagen i Duisburg

Helt siden vi var små har Martina vært ofte i Norge og gjerne i lengre perioder. Nå den senere tiden har det blitt sjeldnere og sjeldnere, men så har vi skype for å holde mer kontakt. Siden hun er født og oppvokst i Tyskland, men samtidig har hatt Norsk pass og bodd i Norge i store deler av oppveksten sin, så har hun nå måtte velge mellom det norske eller det tyske passet. Heldigvis tok hun det norske, og vi måtte derfor feire at hun var blitt norsk. Mamma hadde sendt med meg en pakke til henne som inneholdt litt norske ting som kan være kjekt å ha. 

Deriblant 17.mai sløyfe, flagg, servietter og...

 Thorbjørn Egners bok for å lære å skrive og telle på norsk. Mye kan hun fra før, men det er fint å få ordnet litt på stavingen! 

Lørdag dro vi til en dyrehage som lå en time utenfor Køln, mest fordi de har delfinarium som vi hadde lyst til å se. Hver gang jeg har vært i Køln har vi vært innom Kølner Zoo, og sett på alle dyrene der. Men denne gang ble det derfor litt annerledes. 

Vi ble møtt av en giraff som hadde litt problemer med munnen sin og som hadde veldig lyst til å komme nærmere oss. 

Vi to! 

Delfineneeeeeeeeeee. 

Her ble Dolly(tror jeg) veid, og hun lå på rundt 20-25 kilo hvis jeg ikke husker helt feil. 

Vi kunne gå og ta på noen av dyrene, deriblant små ponnier. 

og geiter. De var litt vel agressive mot meg som hadde med litt mat til dem. Hoppet på og dyttet i, det er ikke noe jeg er stor fan av. Heldigvis kom jeg meg ut derfra fort. 

Sjøløverrr! 

Vi hadde med oss onkelungen til David(Martina sin kjæreste) og han var ikke helt gira på å la meg holde han i hånda mens vi gikk rundt, men når han skulle se på noe, så fikk jeg lov til å løfte ham opp. Morsom unge. 

Det var en superfin dag i dyrehagen. Litt småkaldt, men mye fint å se på. Når vi satte oss i bilen og begynte å kjøre hjem, kom det regnskyllet, så vi var veldig fornøyde med valget om å dra hjem når vi gjorde det. Hadde blitt litt nedtur å bli søkkvåte i dyrehage. 

Berlin

Etter å ha kommet frem til Køln og familie onsdag kveld, så ble det svært lite søvn på både meg og Martina. Vi to skulle til Berlin for å ordne nytt norsk pass på den norske ambassaden i Berlin, og da passet det best når jeg var på besøk å dra dit. Vi ble hentet av en taxi klokken 0500, med rundt tjue minutter med søvn den natta, og fire timer natta før var jeg litt trøtt når vi ankom flyplassen. Heldigvis hadde vi supergod tid, og jeg fikk kjøpt meg en kopp kaffe fra Starbucks. 

 Med nyklipt hår, nappa bryn og kaffe i hånden var jeg good to go. 

Vi landa fint og flott i Berlin og gikk litt rundt for å finne informasjonsskranken for å forstå Berlin og hvordan vi skulle komme oss til ambassaden. 

Jeg glemte selvfølgelig å ta bilde av Martina etter at vi hadde vært på ambassaden, men etter en kjapp time der fant vi ut at vi hadde i allefall 8 timer i byen før vi måtte dra tilbake til flyplassen. Hva vi skulle gjøre, og hvordan vi skulle gjøre det ble tatt med et enkelt valg. Hop on - hop off buss som kjørte innom alle de viktigste sights i Berlin. Bussene som vi oftest hoppet på var gamle, litt slitte og ganske simple, men duger godt til de de skal til. 

 Heldigvis ikke så mange folk på bussen når vi kjørte. Vi var sikkert heldige med at vi reiste på en torsdag, samt at vi var litt uti oktober og ikke "turistrushet". Dermed kunne jeg ta bilde av meg selv(nedenfor) uten å føle meg for dum. Ingen hørte etter uansett, for alle hørte med headsett på et eller annet språk om alle de forskjellige tingene i Berlin. 

 Vi kjøpte bussbillett med panoramautsikt, slik at vi kunne dra opp i et av de største byggene i Berlin, i verdens raskeste heis(!!) og se utover alt Berlin hadde å by på. 

Martina fant seg selv på Berlin Walk of Fame. 

og jeg fant skillet mellom øst og vest. 

 Vi fikk passet påskrevet(hehe - mer stemplet), av en som hadde kledd seg ut som tysk soldat. Fikk dermed 14-dagers tilgang til alle delene av Tyskland.

"Her står æ på Brandenburger Tor"

(mel: Brandenburger Tor - Ketil Stokkan. Kom forøvrig på delt sisteplass i Eurovision i 1990)

Et av de siste bildene denne dagen. Øynene ble tilslutt ganske trøtte, føtter slitne og hode kokt. Flyet ble, tilfeldigvis, forsinket og vi som skulle være hjemme rundt klokken 2200, var ikke hjemme før nærmere 0030. Vi kom oss i allefall hjem, og vi hadde en superfin dag i Berlin.