Nå har jeg sittet og hørt på Thomas Dybdahl i sikkert et par timer, og jeg får virkelig ikke nok. Jeg elsker mannen. Han er så ufattelig flink. Vokalen, tekstene, stemningen, instrumentene, og samspillet. Jeg får nesten vondt i meg fordi han er så flink. Åhh. Hvis du ikke har hørt om han, så er det jammen på tide. Sovemedisin og beroligendemiddel på samme tid.
Love <3
Thomas Dybdahl - One day you'll dance for me, New York city(live)
søndag 30. november 2008
Bildespesial - Gaver og shopping i Russland.
Dagen før jeg dro til Russland, kom mamma og pappa og den ene broren min hjem fra en tre uker lang ferie i Ecuador. De hadde tatt med seg litt gaver, som selvfølgelig var stor stas å få:
Øredobber i forskjellige farger. Passer meg supert!
En pingvin fra Galapagos. Trenger forslag på navn!
Nydelig sjal fra Ecuador!
Ku-penal. I like. Siden det penalet jeg faktisk har er såpass hærpa/tagga så trenger jeg virkelig ett nytt et. Hurra! 
Selvfølgelig fant Mamma salt og pepper-bøsser formet som kuer. Og, er dem ikke søte? Forslag på navn her også!
Disse tre små krabatene kjøpte jeg meg i Russland. Det var siste dagen vår, og vi var inne på et gigantisk supermarked med litt forskjellige småbutikker utenfor. Selvfølgelig snubla jeg fint over disse tre. Her trenger jeg også navneforslag.
Jeg er klar for julen med disse søte, små, rosa ku-tøflene.
Ku-timer som man kan bruke på kjøkkenet når man holder på der.
Og ikke minst. Sjokolade fylt med vodka-fyll. 7%.
Noe av det skikkelig kjipe for meg når jeg var i Russland var at jeg ikke er en mangemillionær. Fordi det var ku-ting overalt. Hvor enn jeg snudde meg så var det noe med kuer på. Håndduker, gardiner, kopper, fat, såpefat, og ja, Gud vet hva de ikke hadde der altså. Men noe fikk jeg drasset med meg hjem i allefall!
Nå skal jeg fortsette på det skrekkfylte særemnet som faktisk skal framføres om gruelig få dager. Det er tilfeldigvis ikke noen som kanskje kan skru tiden framover ca. 2,5 halv uke framover? Please?
Fikk en liten, søt, pelsdott av en drømmefanger. Så nå blir det krig mellom denne og den andre om hvem som skal ta bort de stygge drømmene mine.
Klubbe fra Ecuador.
Klubbe fra Ecuador.
Øredobber i forskjellige farger. Passer meg supert!
En pingvin fra Galapagos. Trenger forslag på navn!
Nydelig sjal fra Ecuador!
Ku-penal. I like. Siden det penalet jeg faktisk har er såpass hærpa/tagga så trenger jeg virkelig ett nytt et. Hurra! 
Selvfølgelig fant Mamma salt og pepper-bøsser formet som kuer. Og, er dem ikke søte? Forslag på navn her også!
For et par uker siden feiret jeg bursdag, som originalt var for over et halvt år siden, og da ble jeg fortalt at jeg skulle få en gave senere fra Hege og Mailèn, og den fikk jeg dagen jeg skulle dra til Russland. Den var nydelig. Jeg prøvde meg litt på navn, men ble ikke helt enig med meg selv. Har du forslag?
Disse tre små krabatene kjøpte jeg meg i Russland. Det var siste dagen vår, og vi var inne på et gigantisk supermarked med litt forskjellige småbutikker utenfor. Selvfølgelig snubla jeg fint over disse tre. Her trenger jeg også navneforslag.
Jeg er klar for julen med disse søte, små, rosa ku-tøflene.
Ku-timer som man kan bruke på kjøkkenet når man holder på der.
Og ikke minst. Sjokolade fylt med vodka-fyll. 7%.
Noe av det skikkelig kjipe for meg når jeg var i Russland var at jeg ikke er en mangemillionær. Fordi det var ku-ting overalt. Hvor enn jeg snudde meg så var det noe med kuer på. Håndduker, gardiner, kopper, fat, såpefat, og ja, Gud vet hva de ikke hadde der altså. Men noe fikk jeg drasset med meg hjem i allefall!
Nå skal jeg fortsette på det skrekkfylte særemnet som faktisk skal framføres om gruelig få dager. Det er tilfeldigvis ikke noen som kanskje kan skru tiden framover ca. 2,5 halv uke framover? Please?
Etter nesten to ukers pause kommer det et lite innlegg fra denne fronten. Jeg har vært i Russland, og hatt det superbra. Jeg har kommet hjem, og det var deeeilig. Jeg jobber med fordypningsemne om Språkdebatten på 1830-tallet, og har planer om å blogge med bilder om ting som fascinerer meg om ikke så alt for lenge. Dvs, når jeg har fått tatt bilde av alt. Imens får dere kose dere i dag, første søndag i advent å greier! Hurra.
tirsdag 18. november 2008
Russki!
Hoi hoi hoi. Nå er det ikke lenge før jeg plasserer meg på flyet til Oslo, og blir der til i morgen. For da bærer det til RUSSLAND. Guri Guri Guri. For å si det slik: Æ gleda mæ!
Tenkte bare de av dere som leser dette, skal vite at I'm gone!
Tenkte bare de av dere som leser dette, skal vite at I'm gone!
søndag 16. november 2008
Det snør, det snør, tiddelihva?
Mamma, pappa og den ene broren min sitter nå på flyet til Amsterdam. Jeg gleder meg til de kommer hjem. Det er ufattelig kjipt å bo helt alene i tre uker, når man er såpass vant til å ha en familie rundt seg 24/7. Det er jo selvfølgelig fint til når jeg skal på hybel og slikt, men det blir jo noe helt annet. Da trenger jeg kun å passe på et rom, i stedet for ørtogførti nå i vårt hus. Det dumme er jo at jeg skal dra til Russland på tirsdag, dvs. gjensynsgleden blir stor, men kortvarig. Hurraja. Nei, ikke helt. Nå pløyer jeg gjennom historie og filosofioppgaver slik at jeg faktisk har gjort dem til en stund framover. Så går det kanskje bra til prøven vi skal ha etter at jeg er kommet hjem.
Det har forresten snødd skikkelig i dag. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det. Men, det er meldt opp til -16 grader på Fauske, og -14 i Murmansk på sitt høyeste. Nå er det på med full ladning med ullundertøy og skjerf og votter og kuldekrem gitt. Ehh. Detta kan bli gøy.
Men snøen har i allefall lagt seg pent. Helt til den i morgen blir til slaps.
Det har forresten snødd skikkelig i dag. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det. Men, det er meldt opp til -16 grader på Fauske, og -14 i Murmansk på sitt høyeste. Nå er det på med full ladning med ullundertøy og skjerf og votter og kuldekrem gitt. Ehh. Detta kan bli gøy.
Men snøen har i allefall lagt seg pent. Helt til den i morgen blir til slaps.
fredag 14. november 2008
Nå har vi børi ved.
Akkurat nå er det:
3 dager til Mamma, Pappa og den ene broren min kommer hjem fra langtur.
4 dager til jeg begynner reisen til Russland.
Så i helga blir det rydding, vasking av både klær og hus, pakke, lese, ta notater, og gløtte litt på tv. Antageligvis blir det mest av det siste, men jeg tror jeg skal klare å få til litt av hvert. Jeg burde i allefall det, iogmed at jeg skal være borte fra skolen i en uke.
Jeg begynner å glede meg.
Jeg har henta ved og fyrer godt her nå. Så det er deilig og varmt inne.
Hva er dine planer for helga?
3 dager til Mamma, Pappa og den ene broren min kommer hjem fra langtur.
4 dager til jeg begynner reisen til Russland.
Så i helga blir det rydding, vasking av både klær og hus, pakke, lese, ta notater, og gløtte litt på tv. Antageligvis blir det mest av det siste, men jeg tror jeg skal klare å få til litt av hvert. Jeg burde i allefall det, iogmed at jeg skal være borte fra skolen i en uke.
Jeg begynner å glede meg.
Jeg har henta ved og fyrer godt her nå. Så det er deilig og varmt inne.
Hva er dine planer for helga?
tirsdag 11. november 2008
Ensom, alene og forlatt.
"Når du titter ut av vinduet
en sen desembernatt
og du føler deg litt ensom,
litt alene, og forlatt.
Skal du tenke på en venn
der du sitter for deg selv,
for da er du ikke ensom likevel."
- Tenke på en venn - Jul i Svingen.
Det føles litt sånn. Selv om jeg har et drøss med venner rundt meg, og personer som gjør meg glad, føler jeg meg som en i mengden. Jeg har, og har alltid hatt et utrolig godt forhold til foreldrene mine, og forteller de så og si alt. Derfor er det skikkelig tungt for meg å være fra dem så lenge, uten å ha jevnlig kontakt. De befinner seg på andre siden av jorden, og jeg vet at de har det ufattelig bra, men det er likevel helt merkelig for meg å komme hjem til et tomt hus, uten noen å prate med, diskutere med, eller som kan si at det er på tide å rydde rommet mitt, eller gjøre et eller annet. De to første ukene alene har gått veldig bra, men jeg kjenner at det blir tyngre. Det er vanskeligere å stå opp om morgenen, alt føles tungt, og blir et slit. Nå er det jo ikke lenge igjen til de skal komme hjem, men det føles som en evighet. Mange har kanskje problemer med å forstå situasjonen min, og kan tenke at tre uker alene må jo være helt fantastisk. Joda, det er godt å ha huset for seg selv, men når man ikke kan ta kontakt med foreldrene sine daglig blir det litt verre. Jeg er en mammadalt, en skikkelig en. Så bare det å ikke ha daglig kontakt med henne, å kunne prate sammen, eller bare få en klem er egentlig helt jævlig. Heldigvis har jeg, slik som det står i sangen, tenkt på både en, to og trè venner. Langt borte, og veldig nært. Og det er godt å tenke slik.
"Det hjelper litt å tenke på en venn. "
Kjenner du deg av og til igjen i situasjonen?
en sen desembernatt
og du føler deg litt ensom,
litt alene, og forlatt.
Skal du tenke på en venn
der du sitter for deg selv,
for da er du ikke ensom likevel."
- Tenke på en venn - Jul i Svingen.
Det føles litt sånn. Selv om jeg har et drøss med venner rundt meg, og personer som gjør meg glad, føler jeg meg som en i mengden. Jeg har, og har alltid hatt et utrolig godt forhold til foreldrene mine, og forteller de så og si alt. Derfor er det skikkelig tungt for meg å være fra dem så lenge, uten å ha jevnlig kontakt. De befinner seg på andre siden av jorden, og jeg vet at de har det ufattelig bra, men det er likevel helt merkelig for meg å komme hjem til et tomt hus, uten noen å prate med, diskutere med, eller som kan si at det er på tide å rydde rommet mitt, eller gjøre et eller annet. De to første ukene alene har gått veldig bra, men jeg kjenner at det blir tyngre. Det er vanskeligere å stå opp om morgenen, alt føles tungt, og blir et slit. Nå er det jo ikke lenge igjen til de skal komme hjem, men det føles som en evighet. Mange har kanskje problemer med å forstå situasjonen min, og kan tenke at tre uker alene må jo være helt fantastisk. Joda, det er godt å ha huset for seg selv, men når man ikke kan ta kontakt med foreldrene sine daglig blir det litt verre. Jeg er en mammadalt, en skikkelig en. Så bare det å ikke ha daglig kontakt med henne, å kunne prate sammen, eller bare få en klem er egentlig helt jævlig. Heldigvis har jeg, slik som det står i sangen, tenkt på både en, to og trè venner. Langt borte, og veldig nært. Og det er godt å tenke slik.
"Det hjelper litt å tenke på en venn. "
Kjenner du deg av og til igjen i situasjonen?
Abonner på:
Innlegg (Atom)