Høsten

Å som jeg lengter etter skikkelig høstvær. Sånn, når bladene er røde og gule, lufta har blitt frisk og kald, og at man kan pakke seg godt inn i store, flotte skjerf. Akkurat nå er det bare høsten jeg venter på, føler jeg. Samt litt mer tiltakslyst, til å stå opp om morgenen, gjøre lekser, lese pensum og være mer aktiv. Men det kommer seg vel etterhvert. Akkurat nå er sekken min pakka, den lille lilla North Face baggen min har skriveblokka, kalenderen og et lite klesskift i seg. I morgen bærer det på tur, først skal vi bare ha litt undervisning, og litt til undervisning, men så bærer det avgårde ut i Nordmarka. Kullet mitt, UKT 12H skal nemlig på en slags bli-kjent tur, og vi skal dra med fire lærere/ansvarlige. Det er litt tett program, med både team building, samtaler med lærere, bli-kjent leker, og avslapping. Vi er 17 stykker som skal på tur, som skal bli enda bedre kjent. Det går ikke an å ikke like det. Jeg lader batteriet til kameraet, og satser på å ta en god del bilder som jeg kan vise frem etterpå. 

Jeg er så utrolig glad for det valget jeg tok i vår, det valget som førte meg inn i et skikkelig godt miljø, en trivelig gjeng, og en ny start. Etter ett år på universitet, hvor klassefølelsen druknet i det store antallet elever, i store bygninger, forelesningssaler og spesielle seminargrupper, så var det godt å komme "hjem". Jeg føler meg hjemme, jeg føler at jeg har valgt rett, og den følelsen, det er det lite som kan slå.

Denne høsten har jeg startet på nytt, jeg har begynt på et kapittel i livet mitt som er spennende, engasjerende og herlig. Høsten fremover ser innmari bra ut,  og jeg har vannvittig mye å glede meg til. 

For eksempel så kommer "læstan" mine godt med, jeg har en hel eske/boks/innsats i hylla som er halvfull av "læsta", votter, og ullsokker. 

Av og til kjenner jeg at jeg savner det å bo høyt oppe, å ha muligheten til å se utover noe, utover Oslo. Stirre på bygninger, se folk gå nedenfor og ha lys i vinduskarmen. 

Eller bare se på månen, som lyser over Oslo by.