Bendik - Igjen
Jeg har titusenmillioner tanker i hodet mitt nå, og jeg vet på en måte hvorfor jeg alltid er våken så innmari sent på nettene. Dette er desidert den aller beste tiden på døgnet. Halve kloden ligger å sover, det er stille i gatene, trikken kjører ikke lengre, og det er fortsatt en time til postmannen kommer og løper i trappene i gangen. Dette er mitt pustehull, et rom for tanker - mange tanker. Om livet, om hverdagen, om meg selv, om utvikling, om fremtid, og om de gode tingene i livet. Hvor jeg kan høre på musikk, lytte til vinden utenfor vinduet, og forme setninger her på bloggen. Som alle andre preger musikken meg, og selv om folk tror jeg bare hører på listepop og mainstream musikk, så har jeg mange fine folk jeg liker som lager veldig fin musikk, som heldigvis(og litt uheldigvis) ikke alle har oppdaget ennå. Musikk som jeg har i hjertet, som bærer fine minner og vakre ord, som har håp i seg, lengsel, kjærlighet.
Jeg kommer ikke på ordet, men når vi gikk på videregående lærte norsklæreren vår noe med mind-writing. Hvor vi skriver alt vi tenker og kommer på, uten å binde det sammen til noe konkret, og lurt. Litt sånn føler jeg at jeg skriver her nå, uten spesiell sammenheng, bare en uendelig mengde med muligheter.
Det er virkelig noe helt egent med å være våken på natta, når folk egentlig sover. Jeg liker å tro at jeg er helt alene, men etter lydene å dømme, er jeg ikke det. Og det er faktisk helt greit, jeg vil ikke være alene heller. Men det er godt å få tenkt seg litt om. Puste ut. Puste inn.
"la meg bli litt til,
sove rolig - puste inn"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Feel Free!