For et par måneder siden(3) dro en av mine aller beste venninner, Henriette, til et land langt, langt borte. Og der ble hun. Og der skulle hun være. Fram til hun pga. skade måtte dra hjem. I skrivende stund sitter hun nok på et fly(Forhåpentligvis) og er sikkert litt lei seg, litt spent, og litt glad for å komme hjem. Selv om jeg skulle ønsket at hun fikk oppleve den siste måneden der borte, er jeg også litt glad for at hun kommer hjem, til trygge, greie, stabile men iskalde Norge igjen. Hvor hun bare er enten en telefon, en tog/busstur unna, og vi kan finne på noe, og det blir godt.
Nå håper jeg bare at flyturene går bra, at bagasjen følger med, og at hun lander trygt i morgen i Bodø!
:D <3
SvarSlett