Takknemlig

I går var en utrolig lang dag. Jeg sovnet sikkert ikke før klokka var rundt 0200 natt til mandag, og stod opp litt over seks for å komme meg fra Oslo og opp til Gardemoen for å rekke flyet hjem. Helga har blitt brukt i Oslo, og det var veldig, veldig, veldig godt. Balsam for sjelen. Når jeg kom på fredag var jeg nesten sprekkferdig av spenning og glede for å møte igjen alle sammen. Og når jeg mener alle sammen, så mener jeg i all hovedsak alle sammen. Mine fine venner fra TSN 09/10. Jeg bodde hos tre av dem, og de bodde riktig nice rundt Torshov/Bjølsen/Sagene-området.

Fredagen kom, og fredagen gikk. Maria, Marius og Kristine hadde innflyttingsfest, så vi fyllte leiligheta med folk, og vi sang, dansa, flira, klemte, kosa, og snakket. Om alt som hadde skjedd siden sist, om alt som skal skje, om alle de tingene de gjør i Oslo, om det jeg gjør hjemme i Bodø, og vi snakker om fremtiden, og om serier. Spesielt Glee. Det var så rart å se alle igjen, og snakke som at ingenting har skjedd, og at vi ikke bor langt fra hverandre. Av og til stoppet jeg opp, og så på folk, og tenkte at dette må jeg aldri glemme. Det er disse øyeblikkene som er viktige. 

Kvelden gikk fort over, og vi våknet lørdagsmorgen og spiste frokost i lag. Vi rakk å spille litt PartyAlias før Ingrid måtte gå for å rekke bussen og flyet sitt hjem til Tromsø. Vi fortsatte å spille litt, før Ane&Marius stakk til sentrum, og det kun var Maria, Kristine og meg igjen. Siden Maria hadde fått ny linse til kameraet sitt(Utrolig bra, det står på ønskelista right now) måtte vi ut for å teste. Kristine og jeg stilte villige opp som modeller mens vi gikk langs Akerselva. Etter mye trøing endte vi opp hjemme igjen, før vi spiste litt, ordna litt, og stakk like fort helt til Manglerud(!!) for å sjekke ut leiligheta til Ingrid&Ane. Og vel, it was nice! Med skyvedør til badet, kongen og dronningen på veggen, og frukt/grønnsaker og sjokolade kjøpt inn til jentekveld ala TSN 09/10 med fondue! And it was lovely! 

Søndag var duket for gudstjeneste i Majorstua kirke hvor Kor Major opptrådde. Og MAN, flinke folk. Håper jeg får tid og at det er plass(det er visstnok venteliste på over 20 stk(?) for å komme inn) til høsten når jeg flytter dit med Henriette(!!! :D). Jeg snek litt på bussen for å slippe å bruke kortet mitt, og vi tok en liten cafétur før vi dro hjem igjen. Det ble tid til en liten pakkeogskrivepåkort-pause før vi dro på Dolly D på Torshov for å feire Bergans bursdag! Som ble en liten reunion av TSN og Rønningenfolk! Maria, Ane, Ingeborg, Ingrid, Marius og jeg valgte å dra tidlig opp til Rønningen for å sikre oss plasser til premieren på TSN 10/11 sitt show. Og etter langt om lenge, og lengre enn langt var salen full, og publikum klare for å ta i mot årets kull. Og de leverte. De gav gåsehud og tårer i øynene bare når de gikk inn. De var flinke. De var fantastiske. Og de leverte, leverte og leverte. Vi kan vel kanskje si det sånn at tårene rant godt når vi fikk snakke med dem etterpå. Ikke nok med at jeg fikk se årets kull, var jo sånn ca. halve KM-Norge tilstede, så det ble hei-ing og klemming på høyt nivå, og etter det ble vi igjen på skolen litt, før vi stakk. 

Som en fantastisk avslutning på oppholdet spilte vi Ticket To Ride på søndagskveld, og sang litt på sangene som vi har hørt på i løpet av helga. Før vi la oss, og jeg plutselig stod opp igjen for å ta farvel med Oslo og folkene for denne gang. Men jeg skal tilbake igjen. Bare om en stund! 

Helgen min var i allefall fantastisk!!! Med tusen millioner hjerter og smil og tårer bak!