Ro

"Hun setter seg ned, setter på Monograf, trekker pusten dypt inn, og puster ut. Hun kjenner at roen kommer sakte men sikkert snikende på henne, og det gleder henne. En sånn ro som hun pleide å få når hun skulle starte på skolen, slik som hun gjorde når hun var mindre. Den roen man får når man har dusjet, smurt seg inn, pusset tenner og er klar for å sove. Men bare må sjekke ut det siste som har skjedd og slapper litt av med musikken før hun skal lukke øynene og sove i minst 6 timer. Fordi hun skal opp tidlig. Så tidlig som hun ikke har stått opp før, på lenge. Og det kjennes bra. Kroppen vet at hun skal opp tidlig, og sette seg på toget rundt halv ni i morgen tidlig. Den barnslige sitringen i kroppen kommer, nesten som en forelskelse, men dette går ut på noe helt annet. Dette er noe hun vil gjøre, og noe hun har bestemt seg for å gjøre. Hun skal være ettåring, jobbe et år for KFUK-KFUM, og være med ungdommer, planlegge helger, være med konfirmanter og ha det gøy. Et år hvor hun får gjøre det hun har gjort sånn ca. siden hun var 15, bare på fulltid. I morgen blir en bra dag, tenker hun. For da starter jo endelig det hun har lengtet etter siden hun sluttet på skolen, og det hun har ventet på; Høsten!"

Nå vet dere hva jeg skal i morgen, og jeg gleder meg så utrolig mye. Jeg har faktisk ikke ord for hvor mye jeg gleder meg. Endelig skal jeg gjøre noe fornuftig, og morsomt, og sikkert litt slitsomt av og til, men det er verdt det. Jeg får være med de kuleste folkene, jeg får jobbe med mennesker, og jeg får leke. Det gleder jeg meg sikkert mer til enn enkelte andre ting. Det kribler i magen og jeg håper jeg får sove i natt, for det er slettes ikke sikkert. Målet mitt er å legge meg før tolv, for da slipper jeg å tenke at klokka er snart ett, osv. Jeg skal sove godt i natt, og jeg skal krysse fingre og tær for at alt går bra i morgen. For det kan jo ikke gå dårlig? Sant? Det kan jo bare gå én vei! 

Så, for å være litt mer konkret. Siden jeg bor én time unna med bil, så må jeg starte litt med pendling, og det er greit, jubelen er jo at jeg skal på visning i morgen, på en leilighet, og jeg satser og tror at det blir bra, og at det går vår vei. Fordi vi vil jo ha ei leilighet. Så, kryss fingrene litt for meg i morgen er du snill? Og, sist men ikke minst så er det jo parken til helga, og jeg skal på fredagen for å se mine bestebestebeste-artister, Thomas Dybdahl og Karpe Diem! Åh, for et herlig liv! 

Jeg håper forresten dere tar en titt innom Monograf og hører på. Det er herlig. Spesielt hvis du kjører buss i Norge og ser ut vinduet. Det er veldig nasjonalromantisk, hvis man kan kalle det. For jeg tror det var det vi ble enige om når jeg snakket med Mr. Dødskul!