Bobler

Åh. Den herlige freden, roen og stillheten som finnes av og til. Den er god. Spesielt når du har ferie, og du på en eller annen måte finner deg selv. Du ser på bilder og tenker, jeg er lykkelig. Du hører musikk og blir salig, kjenner varmen i hjertet og det er nesten slik at du får litt sommerfugler i magen fordi du vet du har muligheten til å dra på konserten. Du blir lykkelig fordi folk ringer og spør deg om noe, vekker deg, eller vil være med deg. Du kjenner roen som brer seg over deg når det blir natt, selv om klokken er 02:21, så er du ikke trøtt, du bare vet at du burde sove. Men det er sommer, i allefall på kalenderen. Fordi det er sånn det er. De lange avstandene minker på natten, alt virker så utrolig kort. Akkurat som når sola står opp når du legger deg, mens du egentlig ikke vil legge deg fordi du vil være oppe med solen, og leke. Men kroppen og hjernen vet at du trenger søvn, lekingen kan du ta en annen dag. Du trenger ikke se på solen stå opp i natt vet du. Solen er jo der, alltid. Men det er herlig, når man legger seg sent og står opp litt tidlig for likevel å få med seg dagen. Du rekker å sole deg, høre på p3 og drømme om livet. Du rekker å posere foran kamera, ta bilder av deg selv, blomster og speil fordi det er gøy, og du rekker i allefall å danse litt til den deilige musikken på p3. Samtidig som du rekker å se litt på Kamilla og Tyven når solen tar seg ti minutter i skyggen. Samtidig som du drikker vann fra en imsdal-flaske og fyller iste-saft oppi den og drikker. Når solen gjemmer seg bak husene, og du ikke kan være sammen med den lengre sitter du inne, og ser på tv. Ikke like mye som før, men du ser. På Trinny & Susannah, Bli Ny: mor og datter, og Gordon Ramsay rydder opp. Du sjekker Facebook tusen ganger for å se om det har skjedd noe nytt. Apropos Facebook, det dukket opp bilder nå nettopp, fine bilder fra en fin kveld. Du smiler, og det er bra. Men det er ikke bare Facebook som sjekkes på nett. Du leter heller etter billige hotell i London fordi du vet du skal dit i November, og du tenker, og du gleder deg. Du hører på mamma og bror som prater, hører på musikk og rydder litt. Og du finner ut at bror fant en eske med dine ting og har lest hvem du var forelsket i når du var mindre. Du finner også en skoledagbok med hester på som du har skrevet i, og finner morsomme ting å fortelle til venninner eller brødre. For det var jo den gangen, når vi var små, at vi gjorde alt vi ikke turte nå. Du er en pyse, ikke sant? Joda. Jeg tør så lite nå, som jeg turte før. Kanskje litt mer nå i dag, enn da, i fjor. For ting forandrer seg, du forandrer deg. Livet er en evig forandring, og du står ved roret. Du skriver i bloggen mens du hører på musikk og tenker at livet er fint. Livet er vakkert. Livet er glede. Livet er deg, meg og alle oss vakre mennesker. For du er vakker. Du vet det?

Musikk kan hente frem så mye. Her er favorittene mine av Thomas Dybdahl. Noe gammelt, noe nytt, alt med ham. Alt med hjertevarme og finhet.

God natt!