Barrow in Furness

Vel, vi er ankommet England. Sykt festlig historie faktisk. Vi ankom Stansted, og etter aa ha gaatt gjennom diverse sikkerhetskontroller og bagasjeutlevering saa sprang vi ganske greit mot bussene som gaar til London og Victoria Station. I og med at det var lordag, saa var det selvfolgelig en del trafikk og vi hadde dermed god sightseeing gjennom London hvor vi saa London Eye, og Big Ben, og alt annet som befinner seg der. Uansett, naar vi kom fram til Victoria St. var vi nodt til aa lope et par hunder meter for aa rekke bussen vaar, som vi kun hadde et par minutter paa aa naa. Det maa dermed ha sett veldig artig ut naar tolv personer kommer lopende rundt med sekker baade framme og bake, og trillebagger. Da vi endelig satt paa bussen kunne vi puste lettet ut.

Naar vi endelig kom fram til Barrow-in-Furness ble vi utdelt hver vaar vertsfamilie. Jeg og Christiane ble satt sammen og fikk et kjempehyggelig par som heter Liz og Stuart. Noe av det forste de spurte oss om var om vi ville ha Bacon and Eggs, or Fish'n'chips. Siden jeg, som de fleste vet, er gaaanske kresen, saa fristet Fish'n'chips mer enn egg og bacon, saa vaart forste ordentlige maaltid i england var nettopp det, og, I gotta say, YUMMY!

Ellers saa kan jeg jo fortelle at vi har hatt to skolekonserter, tre forskjellige gudstjenesteopptredner, og har veart paa sightseeing rundt omkring i Barrow. De vi bor hos har to katter(Hello, home), god plass, nytt og moderne kjokken og bad og det er rett og slett deilig aa bo her. Vi slipper aa sove paa gulv, og sover til gjengjeld i en deilig dobbeltseng, frokost er toast, lunsj er alt mulig rart som vi vil ha, including crisps(altsaa, potetgull) og sjokolade. Med andre ord trives vi som plommen i egget.

Byen har forresten en hel del aa by paa, deriblant en favoritt blant oss; nemlig Poundland, der ALT koster 1 pund. Dvs. at man f.eks kan faa tre bokser Cola til 1 pund, trepakning med aspirin, paracet o.l til 1 pund, og en hel haug med julepynt. Det er fantastisk!

Og sist men ikke minst, i England er det ikke spesielt hyggelig aa rope ut Shit, noe som ligger ganske normalt i ordforraadet til enkelte paa teamet. Og under skolekonserten vaar i dag som var hos en katolsk skole for 10-13 aaringer klarte vaar kjaere Eirik aa rope ut "SHIT" midt under konserten. Vel, du kan si enkelte paa forste rad ble litt stive i blikket, og lederen vaar knakk sammen. Hurra! Nok rapport fra England i allefall!