Jul i Svingen

Jeg tipper mange her følger med på forskjellige julekalendere. Og jeg fant ut når jeg kikket på andre blogger, at jeg ikke er alene om å ha en julekalender på DVD. Mange har kanskje Jul i Skomakergata, Amalies Jul eller noe annet å glo på i julekalendertida. Det jeg vil fram til at jeg er en av de som gjør sånn. Jeg prøvde faktisk å følge med på blåfjell, men jeg føler at jeg har sett det en del ganger nå. For to år siden gikk det en fantastisk serie på NRK; Jul i Svingen. Jeg syns den var såpass bra at jeg hadde lyst å se den i reprise i fjor, men slikt går ikke. Derfor klagde jeg litt til mamma og spurte om jeg ikke kunne få Jul i Svingen som adventskalendergave, og jaggu fikk jeg det ikke i fjor. Problemet var at jeg fikk den nesten to uker etterpå, og det tar litt tid å gå gjennom alt, så da ble det til at jeg så enkelte episoder, og fikk ikke avsluttet det hele. Men, i år har jeg lagt til rette for det. Selv om jeg ikke har hatt tid og mulighet et par ganger denne adventstiden, så har jeg tatt det igjen nå. Så per i dag er jeg der jeg skal være i kalenderen, og det kjennes bra.

Jeg vet at jo lengre jeg kommer uti kalenderen og for hver episode, kommer vi en dag nærmere jul. Julestemninga mi har faktisk ikke satt seg inn hos meg ennå. Men jeg vet at den kommer på lillejulaften. For da ligger alt klar for god tradisjonsfølging med lutefisk, rydding og vasking på rom, pynting av tre, siste innspurt på julebaksten, grevinna og hovmesteren og en rekke annet som skal bli ferdig før vi legger oss. Og jeg gleder meg.

Dette blir nok et litt langt innlegg, fordi jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om juleserien som virkelig har satt seg godt fast i hjertet mitt. "Jul i Svingen" er antageligvis den serien som jeg ville elsket og sett i hjel hvis jeg var liten, fordi den er så sinnsykt søt, og så innmari passende for de som er barn, og voksne for den saks skyld. Det er jo en grunn til at jeg faktisk kan se på den selv om jeg er 18 år. Serien spinner egentlig videre på serien "Linus i Svingen" som handler om Linus, familien hans og en hel bøling med folk og fe. Selv om ungene her spiller den største rollen, har foreldrene mye å si for helheten i serien. Det er utrolig mye teithet i serien, men det gjør ingenting, for det blir på mange måter mer reelt av det, og ikke en falskhet som fort kan oppstå i andre serier. Uansett, jeg elsker serien, og gleder meg til hver jul framover hvor jeg kan nyte adventstiden med å se på denne serien. Anbefales.


(Video med sangen "Tenke på en venn" som er fra serien. Diverse klipp fra serien og intervjuer vises i videoen.)

Liten quote:
Nure er den lille nervøse, skye gutten, og Børre er den mer rampete og tøffe gutten. De drar på bingo sammen med Atif, og prøver lykken. Når Atif må dra, blir Nure stående igjen uten en bingo-kupong(?) og Børre syns det blir litt dumt, og han tar dermed å stjeler en fra en gammel dame bak dem. Det hele ender med at Nure vinner hovedgevinsten på en tur til høyfjellshotell og har allerede vunnet en fruktkurv. Nure, nervøs som han er, er usikker på premien, og kommer i fare for å røpe seg at kupongen er stjålet. Alt komme frem og Nure blir selvfølgelig litt redd. Den gamle damen sier hun har en god idè, som går ut på at hovedgevinsten, som hun egentlig vant, kan Nure beholde, mens hun får fruktkurven som han vant. Da de skal til å gå kommer den søte scenen hvor de skal si hadet.

Den gamle damen: God tur, og god jul.
Nure: ehh, god frukt!

Jeg syns i allefall det var dritsøtt.