Jeg har problemer med tiden. Jeg skjønner ikke helt at jeg skal stå opp tidlig, og bruke all den tid jeg kan på å lese, skrive og studere. Jeg bruker for mye tid på alt annet unødvendig, sånn som Big Brother og Hotel Cæsar, favorittseriene som har startet opp igjen, og bare stirre ut av vinduet. Sistnevnte har blitt en vidunderlig aktivitet sent på kvelden, sånn som nå. Høre på fine sanger og se ut av vinduet. Jeg har så fin utsikt nå nemlig, og jeg har lyst til å nyte den som bare det, for om ca. én måned skal jeg bort herfra. Det blir godt kjenner jeg. Jeg er ikke bygd for studenthybel-livet. Jeg er bygd for kollektiv, for mennesker, kjøkken, stue, og for muligheten til å trekke meg tilbake når jeg ønsker. Nå kan jeg ikke trekke meg tilbake noen steder. Alt går så opp og ned om dagen, i det ene øyeblikket orker jeg alt, og har stå-på vilje, og alt slikt, i det neste så gidder jeg ikke noen ting. Jeg håper det endrer seg etterhvert. Det må det!
Men jeg har det fortsatt bra altså, bare veldig tankefull og i savne-modus at the moment.